This is the (still incomplete ) release manual for the Debian Edu Etch 3.0 release.
This document was put into the debian-edu-doc package on 2008-07-15.
The version at http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Etch is a wiki and updated frequently.
Translations are part of the debian-edu-doc package, which can be installed on a webserver .
Skolelinux is a Linux distribution made by the Debian Edu project. Being a Custom Debian Distribution (CDD) it is part of Debian .
Det dette betyr er at Skolelinux er en versjon av Debian som gir et IT-system ferdig oppsatt for et skolenettverk.
I Norge, der Skolelinux ble startet, er hovedmålgruppen skoler for elever i alderen 6-16 år. I dag er systemet i bruk i flere land rundt om i verden, med de fleste installasjonene i Norge, Tyskland og Frankrike.
Denne delen av dokumentet beskriver nettverksarkitekturen og tjenester som skolelinuxinstallasjonen tilbyr.
(Kildepakken debian-edu-doc inneholder dette bildet som en dia-fil.)
Figuren er en skisse over den forventede nettverkstopologien. Standardoppsettet til et skolelinuxnettverk forventer at det er en (og bare en) hovedtjener, men det er tillatt å legge til både normale arbeidsstasjoner og tynnklienttjenere (med tilhørende tynnklienter). Antallet arbeidsstasjoner kan være stort eller lite alt etter behovet (fra null til veldig mange). Det samme gjelder for tynnklienttjenere. Hver enkel tynnklienttjener er på et adskilt nettverk slik at nettverkstrafikken mellom tynnklienter og tynnklienttjenere ikke forstyrrer resten av nettverkstjenestene.
Grunnen til at det bare kan være en hovedtjener i hvert skolenettverk er at hovedtjeneren tilbyr DHCP, og det kan bare være en maskin som gjør det i et nettverk. Det er mulig å flytte tjenester fra hovedtjeneren til andre maskiner ved å sette opp tjenesten på en annen maskin, og så oppdatere DNS-oppsettet slik at DNS-aliaset for den tjenesten peker til rett maskin.
For å forenkle standardoppsettet i Skolelinux, blir tilkoblingen til internett kjørt over en egen ruter. Det er mulig å sette opp Debian til å koble til internett både med modem og ISDN, men det er ikke gjort noe forsøk på å få et slikt oppsett til å fungere ut av boksen i Skolelinux.
Med unntak av kontrollen med tynnklienter, er alle tjenester i utgangspunktet satt opp på en sentral maskin (hovedtjener). Av ytelsesgrunner bør tynnklienttjeneren være en egen maskin (selv om det er mulig å installere profilene for både hovedtjener og tynnklienttjener på en og samme maskin). Alle tjenester er gitt et eget DNS-navn og blir tilbydd over IPv4. DNS-navnet på tjenestene gjør det enkelt å flytte individuelle tjenester fra hovedtjener til andre maskiner. Man stopper tjenesten på hovedtjener og endrer DNS-oppsettet slik at DNS-navnet peker til den ny plasseringen av tjenesten (som bør settes opp på forhånd selvfølgelig).
For å ta vare på sikkerheten er alle tilkoplinger der passord blir overført over nettverket kryptert. Så ingen passord blir sendt over nettverket i klartekst.
Under er en liste over tjenester som er satt opp som standard i et skolelinuxnettverk. DNS-navnet for hver tjeneste står i hakeparentes. Når det er mulig er DNS-navnet tilsvarende navnet til tjenesten i /etc/services. Der dette ikke er mulig er det vanlige navnet til tjenesten brukt som DNS-navn. Alle oppsettfiler vil, viss der er mulig, referere til tjenesten ved hjelp av navn (uten domenenavn). Dette gjør det enkelt for skoler å bytte domenet (viss de har eget DNS-domene) eller IP-adressen deres.
Hver bruker lagrer sine egne filer i sin egen hjemmemappe, som er gjort tilgjengelig fra tjeneren. Hjemmemapper er tilgjengelig fra alle maskiner, noe som gir brukerne tilgang til de samme filene uansett hvilken maskin de bruker. Tjeneren bryr seg ikke om hvilket operativsystem den tilbyr sine filer for, NFS for Unixklienter, SMB for Windows og Macintosh-klienter.
Som standard er e-post satt opp med bare lokal leveranse (for eks. innen skolen). Men e-postlevering for resten av nettet kan settes opp dersom skolen har en fast internettilkopling. E-postlister er satt opp basert på brukerdatabasen, ved å gi hver enkel klasse sin egen e-postliste. Klienter er satt opp til å levere e-post til tjeneren (ved bruk av "smarthost") og brukere kan få tilgang til sin personlige e-post gjennom enten POP3 eller IMAP.
Alle tjenester er tilgjengelig ved bruk av samme brukernavn og passord, på grunn av den sentrale brukerdatabasen for autentisering og autorisering.
For å øke ytelsen på sider som ofte blir besøkt blir det brukt en mellomtjener (proxy) som mellomlagrer filer lokalt (Squid). I tillegg til å kontrollere internettrafikk i ruteren gjør dette det også mulig å kontrollere internettilgang på individuelle maskiner.
Nettverksoppsett på klienter blir gjort automatisk ved hjelp av DHCP. Vanlige klienter blir gitt IP-adresser i det private undernettet 10.0.2.0/23, mens tynnklienter kopler til den tilhørende tynnklienttjeneren via et eget undernett 192.168.0.0/24 (dette er for å sikre at nettverkstrafikk til og fra tynnklienter ikke forstyrrer resten av nettverkstjenestene).
Sentralisert logging er satt opp slik at alle maskiner sender sine syslog-meldinger til tjeneren. Syslogtjenesten er satt opp slik at den bare aksepterer innkommende meldinger fra det lokale nettverket.
Som standard er DNS-tjeneren satt opp med et domene bare for intern bruk (*.intern) fram til et ekte («eksternt») DNS-domene kan settes opp. DNS-tjeneren er satt opp som en mellomlagrende DNS-tjener slik at alle maskiner på nettverket kan bruke den som hoved DNS-tjener.
Elever og lærere har mulighet til å publisere nettsider. Webtjeneren tilbyr mekanismer for autentisering av brukere, og for begrenset tilgang til individuelle sider og undermapper til visse brukere og grupper. Brukere vil ha mulighet til å lage dynamiske nettsider, siden webtjeneren vil være programmerbar på tjenersiden.
Informasjon om brukere og maskiner kan endres fra et sentralt sted, og det blir gjort tilgjengelig til alle maskinene på nettverket automatisk. For å oppnå dette er en sentralisert katalogtjener satt opp. Katalogen vil ha informasjon om brukere, brukergrupper, maskiner og grupper av maskiner. For å hindre forvirring vil det ikke være noen forskjell mellom filgrupper, e-postlister og nettverksgrupper. Dette betyr at grupper av maskiner som må være nettverksgrupper, har det samme navneområdet som brukergrupper og e-postlister.
Administrasjon av tjenester vil i stor grad bli gjort via nettet og følge etablerte standarder. Det fungerer bra i nettlesere som følger med i Skolelinux. Delegering av ulike oppgaver til individuelle brukere eller brukergrupper er mulig i administrasjonssystemet.
For å hindre visse problemer med NFS, og for å gjøre det enkel å identifisere problemer, så må klokkene på maskinene synkroniseres. For å oppnå dette er skolelinuxtjeneren satt opp som lokal NTP-tjener (Network Time Protocol), og alle arbeidsstasjonene og klienter er satt opp til å synkronisere klokkene sine med tjeneren. Tjeneren selv bør synkronisere seg selv med NTP mot maskiner på internett, for dermed å sikre at hele nettverket har riktig tid.
Skrivere tilkoples der det er ønskelig, enten direkte på nettverket eller koblet til en tjener, arbeidsstasjon eller tynnklienttjener. Tilgang til skrivere kan kontrolleres for individuelle brukere i henhold til gruppen de tilhører. Dette blir oppnådd ved hjelp av kvoter og tilgangskontroll til skrivere.
Et tynnklientoppsett gjør det mulig for vanlige PCer å fungere som en (X-)terminal. Dette betyr at maskinen starter opp fra en diskett eller direkte fra tjeneren ved hjelp av nettverks-PROM (eller PXE) uten bruk av lokal harddisk i klienten. Tynnklientoppsettet som er brukt er det til Linux Terminal Server Project (LTSP).
Tynnklienter er en bra måte å bruke gamle, trege datamaskiner siden de egentlig kjører alle programmene på LTSP-tjeneren. Dette fungere som følger: Tjenesten bruker DHCP og TFTP for å kople til nettverket og starte opp fra nettverket. Det neste er at filsystemet blir montert via NFS fra LTSP-tjeneren. Til slutt startes X11 og kopler seg til den samme LTSP-tjeneren med XDMCP. Dermed blir alle programmene kjørt på LTSP-tjeneren.
Tynnklienttjeneren er satt opp til å motta syslog fra klientene og videresende disse meldingene til den sentrale mottakeren for syslogmeldinger.
Abeidstasjoner uten harddisk blir også omtalt som halvtykke klienter.
En arbeidstasjon uten harddisk kjører all programvaren på PCen uten noe lokalt installert operativsystem. Dette betyr at klientmaskinen starter opp direkte fra tjeneren sin harddisk uten å kjøre programvare som er installert lokalt på harddisken.
Arbeidstasjoner uten harddisk er en ypperlig måte å gjenbruke nyere maskinvare med det samme lave vedlikeholdsbehovet som tynne klienter.
Arbeidstasjoner uten harddisk ble introdusert som en del av Linux Terminal Server Project (LTSP) med versjon 5.0.
Begrepet «nettverksklienter» blir brukt i denne manualen for å referere både til tynnklienter og arbeidstasjoner uten harddisk i tillegg til maskiner som kjører MacOS eller Windows.
Alle linuxmaskinene som er installert ved hjelp av en Skolelinux-CD eller DVD vil være satt opp til å administreres fra en sentral maskin, mest trolig tjeneren. Det vil være mulig å logge inn på alle maskiner ved hjelp av ssh og dermed ha full tilgang til maskinene.
Vi bruker cfengine til å redigere oppsettfiler. Disse filene blir oppdatert fra tjeneren til klientene. For å endre oppsettet på klientene er det nok å endre tjeneroppsettet og så la automatikken fordele endringene.
All brukerinformasjon ligger i en LDAP-katalog. Oppdateringer av brukerinformasjon blir gjort mot denne databasen og blir brukt av klientene til autentisering.
Installasjon er mulig enten fra en CD eller en DVD.
Målet er å gjøre det mulig å installere en tjener fra CD/DVD, og så installere klienter over nettverket ved å starte opp alle andre maskiner fra nettverket. DVD-installasjonen fungerer uten tilgang til Internett.
Installasjonen skal ikke komme med noen spørsmål, foruten det foretrukne språket (f.eks. Norsk bokmål, Nynorsk, Samisk) og maskinprofil (tjener, arbeidsstasjon, tynnklienttjener). Alt annet oppsett vil bli satt opp automatisk med fornuftige verdier, som kan endres av systemadministratoren etter installasjonen.
Hver brukerkonto i Skolelinux har tildelt et område på filsystemet til filtjeneren. Dette området (hjemmeområdet) inneholder brukerens oppsettfiler, dokumenter, e-post og nettsider. Noen av filene settes slik at andre brukere på systemet har lesetilgang, noen er slik at alle på internett har tilgang og noen settes slik at ingen andre enn brukeren kan lese dem.
For å sikre at alle disker som blir brukt for brukerområder eller delte områder kan gies unike navn over alle maskinene i installasjonen, så er de montert som /skole/tjener/katalog. I utgangspunktet er en katalog opprettet på filtjeneren, /skole/tjener/home0/, der alle brukerkontoer opprettes. Flere kataloger kan så bli opprettet ved behov for å tilfredsstille visse brukergrupper eller visse bruksmåter.
To enable shared file access control using the file groups, each user must be assigned a primary group with no other members. The name of this private group should be identical to the username. (More info on private groups is available from Redhat.) This allows for all new files created by the user to be set with full access for the file's group. Together with set-gid bit on directories and inheritance of rights, this enables controlled file sharing between the members of a file group. Therefore, the users' umask should be 00X. (If all users initially should be able to read newly created files, then X=2. If only the relevant group should be given initial read access then X=7.)
Rettighetsinnstillingene for nylagde filer er et spørsmål om politikk. De kan settes til å gi lesetilgang for alle, noe som senere kan fjernes av brukeren for hver fil, eller de kan settes til å ikke ha lesetilgang for alle og brukeren må eksplisitt gi lesetilgang til andre for hver fil. Den første tilnærmingen fremelsker kunnskapsdeling, og gjør systemet mer gjennomsiktig. Mens den andre metoden reduserer risikoen for uønsket spredning av sensitiv informasjon. Problemet med den første metoden er at det ikke er innlysende for brukerne at alt materialet de lager vil være tilgjengelig for alle andre brukere. Dette er synlig bare ved inspeksjon av andre brukeres hjemmeområder, der man kan se at filene er lesbare. Problemet med den andre metoden er at det er lite sannsynlig at brukere gjør deres filer tilgjengelige, selv om de ikke inneholder sensitiv informasjon og innholdet vil være til hjelp for andre brukere som vil lære hvordan andre løser et problem (typisk oppsettsproblemer).
Forslag: Nyopprettede filer blir satt lesbare for alle, men spesielle mapper blir laget der innholdet i utgangspunktet er blokkert. Dette vil gjøre det enklere å avgjøre om filen skal gjøres lesbar eller ikke. Rent konkret betyr det at umask må settes til 002, og ~/ må opprettes med rettighetene 0775, ~/priv/ blir gitt 0750, og ~/pub/ blir git 0775. Filer som ikke skal være lesbare for andre skal da plasseres i ~/priv/, mens offentlige filer skal plasseres i ~/pub/. Andre filer vil i utgangspunktet være tilgjengelig, men kan blokkeres etter behov.
ssh krever at hjemmeområdet bare kan skrives til av eier, dermed er maksimal tilgangsrettighet for ~/ 755.
Dette er ymse notater om ting som bør inkluderes i dette dokumentet.
This chapter was copied and pasted from http://developer.skolelinux.no/arkitektur/arkitektur.html.en ( at that time it was Copyright © 2001, 2002, 2003, 2004 Petter Reinholdtsen < pere@hungry.com >, released under the GPL) - note to translators: there are translations for this document already, which you can also copy and paste. But keep those copyright notes as well.
OpenOffice.org versjon 2.0.
Regresjon: webmin er nå fjernet fra Debian på grunn av problemer med å støtte det. Vi har lagt til et nytt nettbasert brukeradministrasjonsverktøy som heter lwat. Det har ikke har den samme funksjonalitet som wlus, det gamle brukeradministrasjonsverktøyet. Men wlus krever webmin.
Regresjon: swi-prolog er ikke en del av etch, men var en del av sarge. Kapittelet Hvordan undervise og lære beskriver hvordan man installerer swi-prolog på etch.
OpenOffice.org 1.1.
More information on the older releases can be found at http://developer.skolelinux.no/info/cdbygging/news.html .
Det er forskjellige måter å sette opp en skolelinuxløsning på. Det kan installeres på bare en selvstendig maskin eller på mange maskiner i en stor region med flere skoler og sentral drifting. Denne variasjonen i maskinpark og nettverkstopologi gjør en enorm forskjell på hvordan ting blir satt opp med tanke på nettverkskomponenter, tjenere og klientmaskiner.
FIXME: add links to explainations of main-server and thinclient-server
A list of tested hardware is provided from http://wiki.debian.org/DebianEdu/Hardware/
. This list is not nearly complete
for hovedtjener (10.0.2.2): dette er den ene maskinen på nettverket som får tjenerprofilen installert
A router/gateway, connected to the internet on the external interface and running on the IP address 10.0.2.1 on the internal interface, is needed to connect to the internet.
The router should not run a DHCP server, it can run a DNS server, though this is not needed and will not be used. (If the router runs a DHCP server you must disable the DHCP server on the main server and you will loose some features and certain documented procedures will work differently. So better disable the DHCP server on the router.)
If you are looking for a i386 based solution (so that you can reuse an old PC), we recommend IPCop or floppyfw .
If you need something for an embedded router or accesspoint we recommend using OpenWRT , though of course you can also use the original firmware. Using the original firmware is easier, using OpenWRT gives you more choices and control. Check the OpenWRT webpages for a list of supported hardware .
It is possible to use a different network setup, this is the documented procedure to do this. If you are not forced to do this by an existing network infrastructure, we recommend against doing so and recommend you stay with the default network architecture.
We recommend to read or at least take a look at the release notes for
Debian Etch before you start installing a system for production
use. If you just want to give Debian Edu/Skolelinux a try, you don't have to
though, it should just work
Even more information about the Debian Etch release is available in its installation manual.
ISO-bildet av en DVD for flere arkitekturer er 4.4 GiB stort. For å laste det ned, bruk en av disse metodene:
ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-etch-amd64-i386-powerpc-DVD-3.0r1.iso
http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-etch-amd64-i386-powerpc-DVD-3.0r1.iso
rsync ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-etch-amd64-i386-powerpc-DVD-3.0r1.iso
eller for en CD med nettinstallasjon kan du laste ned for i386
ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-etch-i386-netinst-3.0r1.iso
http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-etch-i386-netinst-3.0r1.iso
rsync ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-etch-i386-netinst-3.0r1.iso
amd64
ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-etch-amd64-netinst-3.0r1.iso
http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-etch-amd64-netinst-3.0r1.iso
rsync ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-etch-amd64-netinst-3.0r1.iso
og powerpc(tilpasset for underarkitekturen newworld)
ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-etch-powerpc-netinst-3.0r1.iso
http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-etch-powerpc-netinst-3.0r1.iso
rsync ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-etch-powerpc-netinst-3.0r1.iso
Powerpc-versjonen er ikke blitt testet så grundig som de andre arkitekturene, men skal fungere helt fint og er rapportert at virker. Vi ser likevel på versjonen som en eksperimentutgivelse av Debian Edu, som vi ikke klarer å supportere på samme måte som de andre arkitekturene.
Kildekoden for denne utgaven er tilgjengelig på et DVD-bilde.
ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-etch-source-DVD-3.0r1.iso
http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-etch-source-DVD-3.0r1.iso
rsync ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-etch-source-DVD-3.0r1.iso
For those without a fast internet connection, we offer to send you a CD or
DVD for the cost of the CD or DVD and shipping. Just send an email to cd@skolelinux.no and we will discuss
the payment details (for shipping and media) Hugs å inkludere adressen du vil at CDen eller DVDen
skal sendes til i e-posten.
CDen innholder en nettinstallasjon som vil hente noen pakker fra CDen og resten fra nettet. Hvor mange pakker som hentes fra nettet varierer fra profil til profil:
Profilene er beskrevet nedenfor.
Når du gjør en installasjon av Debian Edu så har du noen få valg du må gjøre. Men vær ikke redd, det er ikke mange. Vi har gjort en god jobb med å gøyme kompleksiteten til Debian under installasjonen og videre. Likevel, Debian Edu er Debian, og viss du vil så er det mer enn 15000 pakker å velge mellom og millionvis av oppsettsmuligheter. Men for de fleste brukere så skal standardoppsettet vere greit.
Vanlig grafisk installasjon er standard på i386 og amd64. Installsjonsprogrammet for powerpc har ikke støtte for grafisk installasjon. Skriv install på oppstartsprompten for å gjøre en installasjon i tekstmodus.
Oppstartsvalget debian-edu-expert legger til barebone-profilen i profillisten og skifter til manuell partisjonering. Skriv installgui debian-edu-expert eller install debian-edu-expert på oppstartsprompten for å gå til ekspert modus.
Viss du vil starte opp i amd64 tekstmodus med flerarkitekturDVDen må du skrive amd64-install. På samme måte kan du skrive amd64-expertgui for å få GUI-versjonen på amd64.
Viss du vil starte opp i i386-modus med flerarkitekturDVDen på en amd64-maskin må du skrive install (tekstmodus) eller expertgui (grafisk modus). FlerarkitekturDVDen bruker amd64-installgui på x86 64-bit maskiner og installgui på x86 32-bit maskiner.
Viss du allerede har installert tjenerprofilen på en maskin i nettverket, så kan du bruke proxy-tjenesten der til å øke farten på de resterende installasjonene fra CD. Legg til d-i mirror/http/proxy string http://10.0.2.2:3128/ som ekstra oppstartsargument.
Choose a profile :
Thin client (and diskless workstation) server. Clients with no hard drive boot and run software from this server. This computer needs two network cards, a lot of memory, and ideally more than one processor or core. Out of the box, this profile installs a thin client server. To turn it into a diskless workstation server you need to follow this HowTo . (Fixme: integrate this HowTo into this chapter of the manual.)
please say yes to submit information to http://popcon.skolelinux.org/ -
though you dont have to
Viss du bestemmer deg for manuell partisjonering av hovedtjeneren, må du sørge for at katalogen /skole/tjener/home0 eksisterer, trolig ved å montere en partisjon der. Viss du ikke oppretter denne katalogen, vil du bare være i stand til å logge inn som root. Grunnen er at systemet for oppretting av brukere krever at denne katalogen eksisterer for at det skal kunne lage hjemmeområder, og uten hjemmeområder så kan ikke brukeren logge in.
I prinsippet så høres det fornuftig ut å installere enten arbeidstasjon- eller standaloneprofilen på en bærbar. Men hugs at arbeidstasjonen bruker LDAP for brukerkontoer og NFS for hjemmeområder, så de arbeidstasjonene vil bare fungere når de er i nettverket og kan få tak i tjener. Viss du planlegger å bruke den bærbare hjemme eller på reise, så velg standaloneprofilen.
Det er mulig å endre oppsettet til en arbeidstasjon slik at autentiseringsinformasjon blir lagra lokalt og hjemmeområdet blir synkronisert med lokal disk (og synkronisert med tjener når maskinen er i nettverket) med unison, men der er ingen veiledning tilgjengelig enda.
Viss du installerer fra en DVD vil /etc/apt/sources.list bare inneholde kilder fra DVDen. Viss du har en internettilkopling så anbefaler vi på det sterkeste å legge til disse linjene til denne filen, slik at tilgjengelige (sikkerhets)oppdateringer kan installeres:
deb http://ftp.debian.org/debian/ etch main deb http://security.debian.org/ etch/updates main deb http://ftp.skolelinux.org/skolelinux etch local
Creating custom CDs or DVDs is quite easily possible, since we use the debian installer , which has a modular design and other nice features. [ http://wiki.debian.org/DebianInstaller/Preseed Preseeding] allows to define answers to the questions normally asked.
So all you need to do is to create a preseeding file with your answers (this is described in the appendix of the debian installer manual) and remaster the CD/DVD .
Innloggingskjermen KDM ble manuelt redusert oppløsningen på for dette skjermbildet.
Dette kapittelet beskriver de første stegene du må gjøre etter installasjonen for å komme igang. Det minste du må gjøre er:
Dette er beskrevet nedenfor.
Veiledningskapittelet beskriver mer tips og triks og vanlige spørsmål. Mens dette kapittelet beskriver det alle må vite.
Det er flere tjenester som kjører på hovedtjener som kan håndteres vie et nettgrensesnitt. Vi vil beskrive hver tjeneste her.
Lwat er et nettbasert administrasjonsverktøy, som vil hjelpe deg å håndtere en del viktige ting i Debian Edu-oppsettet ditt. Du kan håndtere disse fire hovedgruppene (legge til, endre, slette):
To access lwat point your webbrowser to https://www/lwat . You will get an error message, because of atleast 2 facts:
Når du har ignorert advarslene (eller fikset dem ...) så vil du se siden nedenfor med den faste menyen til venstre og den dynamiske hoveddelen til høyre. Først vil du se et innloggingsbilde der du kan logge inn med administrasjonskontoen din. Viss du besøker denne siden for første gang etter installasjon er innloggingsnavnet der:
admin
og passordet er passordet du skrev inn under installasjonen for root-kontoen.
Etter innlogging vil innloggingsområdet forsvinne og du kan velge en oppgave i menyen.
I Debian Edu er kontoinformasjon lagret i en LDAP-katalog og blir brukt derfra ikke bare fra hovedtjeneren selv, men også arbeidstasjoner og tynnklienttjenere i nettverket. På denne måten kan informasjonen om studenter, elever, lærere, ... legges inn på bare ett sted og likevel være tilgjengelig i hele nettverket.
For å få gjort arbeidet effektivt, vil lwat hjelpe deg med å få brukernes data lagt inn i LDAP-katalogen.
Du kan legge til brukere, gruppere dem i brukergrupper (for eksempel for å referere medlemmene av en klasse enklere), oppdatere dem og fjerne dem igjen. Menyelementene for dette er de fire øverste elementene (i de to øverste gruppene).
For å legge til brukere er det bare å velge «Legg til» i seksjonen «Brukere» i menyen. Etter å ha valgt dette vil du se et skjema der du kan legge inn data om brukeren. Det viktigste du må legge inn er for- og etternavnet til brukeren (punkt en i bildet). Mens du skriver inn vil du se at lwat genererer et brukernavn automatisk basert på navnet til brukeren. Viss du ikke liker det genererte brukenavnet kan du endre det senere. Det andre du må gjøre er å velge hva slags rolle brukerkontoen skal ha. Noe som lwat bruker for å avgjøre hva slags privilegier brukeren skal ha for systemadministrasjon. For tiden vet lwat om disse rollene:
Table 1.
role |
granted privileges |
Studenter |
Innlogging og bruk av systemet |
Lærere |
Samme som for studenter |
jr. Administratorer |
Samme som lærere, men kan også endre brukerpassord (men ikke administratorer sine passord) |
Administratorer |
Administratorer har alle privilegier. De kan legge til, endre og slette brukere, grupper, maskiner og automonteringer. De kan la windowssytemer bli med i Skolelinux-domenet. |
Etter at du har valgt en passende rolle, så kan du velge «Lagre» og brukeren blir lagt til.
Du kan gå glipp av valget om å sette et passord, dette er slått av, men du kan sette et passord selv ved å endre på brukeren du har lagt til.
Viss alt gikk bra, vil du se en liten melding nederst på siden med data lagt til i ldap-katalogen (skjemaet blir også tømt):
La til bruker: Demo Bruker Brukernavn: dembru passord: noehemmelig
For å endre eller slette en bruker må du først finne han/henne ved hjelp av søkemenyen. Du vil finne et skjema (søkeområdet på skjermbildet) der du kan skrive inn enten navnet på brukeren eller brukernavnet på brukeren. Resultatet vil komme opp under skjemaet (markert som resultater på bildet). På venstre side av hver resultatlinje er det en avkryssingsboks du kan bruke for å slette eller deaktivere en eller flere brukere med de to knappene under. Viss du vil endre en bruker er det bare å klikke på den, alle resultatlinjer er linker til endringsiden.
En ny side vil dukke opp der du direkte kan endre informasjonen om en bruker, endre passordet til brukeren og endre lista over grupper brukeren hører til.
Håndtering av grupper er svært likt håndteringen av brukere. Du kan skrive inn et navn og en beskrivelse for hver gruppe. Når du søker etter grupper kan du også slette eller deaktivere brukere i gruppene som blir funnet. Fra endringsiden har du tilgang til alle brukerne i denne gruppen.
Gruppene du legger til i gruppehåndteringen er også vanlige unix-grupper, så du kan bruke dem til filrettigheter også.
Med maskinhåndtering kan du håndtere alle IP-baserte enheter på Debian Edu-nettveket ditt. Hver maskin som blir lagt til LDAP-katalogen ved hjelp av lwat har et verstnavn, en IP-adresse, en MAC-adresse og et domenenavn som vanligvis er «intern». For en mer grundig beskrivelse av arkitekturen i Debian Edu, se arkitekturkapittelet i denne manualen.
Viss du legger til en maskin, kan du bruke en ip/vertsnavn fra det forhåndsoppsatte adresseområdet. Disse ip-områdene er forhåndsoppsatt:
Table 2.
First address |
Last address |
hostname |
10.0.2.10 |
10.0.2.29 |
ltspserverxx |
10.0.2.30 |
10.0.2.49 |
printerxx |
10.0.2.50 |
10.0.2.99 |
staticxx |
Adressene fra 10.0.2.100 til 10.0.2.255 og 10.0.3.0 til 10.0.3.243 er reservert for dhcp og blir tildelt dynamisk.
For å tildele en vert med MAC-adresse 00:40:05:AF:4E:C6 en statisk IP-adresse trenger du bare å skrive inn MAC-adressen og vertsnavnet static00. Resten av felta blir fylt ut automatisk etter det forhåndsdefinerte oppsettet.
Dette vil ikke sette opp dhcp-tjeneren. Du må sette opp
verten med statisk adresse eller redigere oppsettet til dhcp-tjeneren for
hånd som vist direkte under.
For å tildele en statisk ip-adresse til en vert som du har lagt til LDAP-treet via lwat, må du redigere /etc/dhcp3/dhcpd.conf og kjøre /etc/init.d/dhcp3-server restart som root.
For vårt eksempel over må du, etter at du har åpnet /etc/dhcpd3/dhcpd.conf i favorittskriveprogrammet ditt, søke etter oppsettseksjonen til verten static00. Du skal finne noe som er som dette:
host static00 { hardware ethernet 00:00:00:00:00:00; fixed-address static00; }
Du må bytte ut alle nullene i MAC-adressen med adressen til verten din. For vår eksempelvert vil det se ut som dette:
host static00 { hardware ethernet 00:40:05:AF:4E:C6; fixed-address static00; }
Ikke glem å starte dhcpd som beskrevet over hver gang
du endrer oppsettet.
Søk etter og slette maskiner er ganske likt søking og sletting av brukere, så den informasjonen blir ikke gjentatt her.
Etter å ha lagt til en maskin til ldap-treet ved bruka av lwat, kan du endre maskinens egenskaper ved å bruke søkefunksjonaliteten og klikke på den oppføringen du vil endre (slik du ville gjort med brukere).
Skjemaet som du får ved å klikke på en maskinlenke er på en måte likt det du allerede kjenner fra redigering av brukeroppføringer, men på en annen måte har informasjonen andre betydninger i denne konteksten.
For eksempel, å legge en maskin til en NetGroup vil ikke endre rettighetene en maskin (eller brukerne som er logget inn på maskinen) har til filer eller programmer på tjeneren. Det er mer det at det begrenser tjenestene en maskin kan bruke på hovedtjeneren.
The default installation provides the four NetGroups printer-hosts, workstation-hosts, ltsp-server-hosts and server-hosts. Currently the NetGroup functionality is used only for NFS. The homedirs are exported by the main-server to be mounted by the workstations and the ltsp-servers. Because of security reasons only hosts within the workstation-hosts, ltsp-server-hosts and server-hosts NetGroups can mount the exported NFS shares. So it is rather important to remember to configure this kinds of machines properly in the ldap tree using lwat and configuring them to use the static IPs from ldap.
Remember to configure workstations and ldap-servers
properly with lwat, or you users can't access their homedirs.
Another important part of the machine configuration is the 'Samba host' flag (in the 'Host information' area). If you plan to add existing Windows systems to the Skolelinux Samba domain, you have to add the Windows host to the ldap tree and set this flag to be able to join the Windows host to the domain. For more information about adding Windows hosts to the Skolelinux network see FIXME: add link.
The full documentation for lwat can be found at /usr/share/doc/lwat/ on the main server or online .
For Printer Management point your webbrowser to https://www:631 This is the normal cups management site where you can add/delete/modfiy your printers and can clean up the printing queue. For changes where you have to login as root with your root password, you will be forced to use ssl encryption.
Viss du kopler til skriveren for første gang, så foreslår vi at du kjører printconf som root. FIXME: forklar hva man skal gjøre når dette ikke fører til noe.
Standardoppsettet i Debian Edu er å holde klokkene på alle maskiner synkronisert, men ikke nødvendigvis korrekt. NTP blir brukt for å oppdatere tiden. Klokkene blir ikke synkronisert av en ekstern kilde med standardoppsettet. Dette for å hindre systemer med en oppringtforbindelse mot internett fra å være tilkoplet nettet hele tiden. Dette ble satt opp slik etter at en skole oppdaget at ISDN-forbindelsen deres var tilkoplet hele tiden, noe som gav dem en saftig telefonregning.
For å slå på synkronisering med en ekstern klokke, må filen /etc/ntp.conf på hovedtjener redigeres. Kommentartegnene foran server-oppføringene må fjernes. Etter dette må ntp-tjeneren startes på nytt ved å kjøre /etc/init.d/ntp restart som root. For å teste om tjeneren bruker den eksterne klokkekilden, kan du kjøre ntpq -c lpeer.
På grunn av en feil i den automatiske partisjoneringen, kan noen partisjoner bli for fulle etter installasjon. For å utvide de fulle partisjonene, kjør debian-edu-fsautoresize -n som root. Se veiledningen for «Endre størrelse på partisjon» i kapittelet administrasjonsveiledninger for mer informasjon.
Denne delen forklarer hvordan man skal bruke aptitude upgrade og kde-update-notifier.
Å bruke aptitude er ganske enkelt. For å oppdatere systemet må du kjøre to kommandoer på kommandolinja som root: aptitude update (oppdaterer lista over tilgjengelige pakker) og aptitude upgrade (oppgraderer pakker som har tilgjengelige oppdateringer).
Isteden for å bruke kommandolinja kan du også bruke kde-update-notifier. FIXME: Forklar hvordan, kanskje med et skjermbilde.
Det er også en god idé å installere cron-apt og apt-listchanges og sette de opp til å sende e-post til en adresse du leser.
cron-apt vil gi deg melding en gang om dagen via e-post hvilke pakker som trenger en oppdatering. Den installerer ikke oppdateringene, men laster dem ned (vanligvis om natten), så du ikke trenger å vente på nedlastingen når du kjører aptitude upgrade.
apt-listchange kan sende nye changelog-oppføringer til deg.
For the backup management point your browser to https://www/slbackup-php . Please note that you have to access this site via ssl, since you have to enter the root password there. If you try to access this site without using ssl it will fail.
Som standard vil tjener ta sikkerhetskopi av /skole/tjener/home0 , /etc/ og ldap til /skole/backup, som er på lvm-området. Viss du bare vil ha ting lagret to ganger (viss du sletter noe), så er dette oppsettet greit for deg.
/root/.svk vil også bli sikkerhetskopiert viss du installerer fra etch-test i dag.(FIXME this, once it's in etch.)
Vær oppmerksom på at denne sikkerhetskopieringen ikke
beskytter deg mot harddisker som går i stykker.
Viss du vil sikkerhetskopiere dataene dine til en ekstern tjener, en tape-stasjon eller en annen harddisk, så må du endre oppsettet lite granne.
Munin trend reporting system is available from https://www/munin/ . It provides system status measurement graphis on a daily, weekly, monthly and yearly basis, and allow the system administrator help when looking for bottlenecks and the source of system problems.
Listen over maskiner som blir monitorert ved hjelp av munin blir generert automatisk basert på listen over tjenere som rapporterer til sitesummary. Alle tjenere med pakken munin-node installert blir registrert for monitorering av munin. Det vil vanligvis gå to døgn fra en maskin blir installert til monitoreringen starter. Dette er på grunn av rekkefølgen cron-jobbene blir utført. For å fart på denne prosessen kan du kjøre /etc/cron.daily/sitesummary-client som root på nyinstallerte maskiner, og kjøre /etc/cron.daily/sitesummary som root på sitesummary-tjeneren (vanligvis hovedtjeneren).
Information about the munin system is available from http://munin.projects.linpro.no/ .
Nagios system and service monitoring is available from https://www/nagios2/ .
Brukernavnet er nagiosadmin og passordet er ikke definert. Du må sette ditt eget passord før du kan logge inn og bruke nagios. Av sikkerhetshensyn bør du unngå å bruke samme passord som root. For å endre passord kan du kjøre følgende kommando som root:
htpasswd /etc/nagios2/htpasswd.users nagiosadmin
Som standard fra Debian-Edu 3.0r1 så sender ikke Nagios ut e-post. Dette kan endres ved å bytte ut notify-by-nothing med host-notify-by-email og notify-by-email i fila /etc/nagios2/debian-edu/contacts.cfg.
Information about the nagios system is available from http://www.nagios.org/ or in the nagios2-doc package.
A simple report from sitesummary is available from https://www/sitesummary/ .
Some documentation on sitesummary is available from http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary
Before explaining how to upgrade, please note, that you do this update on your productive server on your own risk. Debian Edu/Skolelinux comes with ABSOLUTELY NO WARRANTY, to the extent permitted by applicable law. Please read this chapter completly before attempting to upgrade.
More information about the Debian etch release is available in its installation manual.
Viss du vil være sikker på at alt fungerer som før etter oppgraderingen, så bør du teste oppgraderingen på en testtjener, som er satt opp på samme måte som tjeneren som er i drift. Der kan du teste oppgraderingen uten risiko og se om alt fungerer som det skal.
Also it might be wise to wait a bit and keep running sarge for some more weeks, so that others can test the upgrade, experience problems and document them here. Debian Edu sarge will receive continued support for some time in the future, but when Debian ceases support for sarge , Debian Edu will (have to) do that too. This is expected to happen in April 2008.
Vær snill og les hele dette kapittelet før du starter å oppgradere systemet ditt.
In case of problems you could also read the releasenotes for Debian etch . (Debian Edu/Skolelinux "2.0 Terra" installed a 2.6 kernel as default, but if you are running a 2.4 kernel, you should read the notes on upgrading from kernel 2.4 to 2.6 before you upgrade!)
Hovedproblemet med å oppgradere fra en sarge-basert utgivelse til Terra er at partisjoneringsopplegget er fullstendig endret. Det sarge-baserte systemet har to grupperte dataområder:
Men det etch-baserte systemet har bare ett gruppert dataområde på grunn av interne endringer i installasjonsprogrammet.
Hovedproblemet her er at systemdataområdet er ganske lite siden data på denne partisjonen er for det meste statisk. Ved forsøk på å oppgradere på en virituell PC med 8 GB harddisk, så feilet oppgraderingen siden det ikke var mulig å frigjøre plass på vg_system. Legg merke til at du må ha omtrent 1,5 GB ledig plass på /var og omtrent 600 MB ledig plass på /usr. Viss dette ikke er oppfylt vil oppgraderingen feile på grunn av for lite plass på enheten.
Viss du har nok plass i volumgruppen vg_system, men ikke på lv_var-partisjonen, så må du endre størrelse på denne partisjonen:
1.) Avmonter /var-partisjonen. Du må avmontere /var/spool/squid-partisjonen også for at dette skal fungere:
/etc/init.d/squid stop umount /var/spool/squid umount -fl /var
e2fsck -f /dev/vg_system/lv_data
lvextend -L +1GB /dev/vg_system/lv_data
resize2fs /dev/vg_system/lv_data
mount /var mount /var/spool/squid /etc/init.d/squid start
Nå kan du endre /etc/apt/sources.list slik at de inneholder disse linjene
deb http://ftp.debian.org/debian etch main deb http://security.debian.org/ etch/updates main deb http://ftp.skolelinux.org/skolelinux etch local
Nå kan du starte oppgraderingen med:
aptitude update aptitude dist-upgrade
Her kan vi gi deg noen hint om hva du bør svare på debconf-spørsmålene under oppgraderingen. Men vær oppmerksom på at denne veiledningen er basert på oppgradering av en enkel nyinstallert hovedtjener + tynnklienttjener.
Which questions exactly raise up in addition to the ones described here depends on what is additionally installed on your system. (Additionally to what is installed as default in the sarge based Debian Edu release). So if there are any questions which you don't know how to answer, don't hesitate to ask us at the mailinglist (debian-edu@lists.debian.org ) or at IRC (irc.oftc.net): #debian-edu.
* Sette opp nagios-common.
Her må du skrive inn et passord for nagiosadmin-brukeren.
* Sette opp console-data
* Sette opp openssh-server
* Sette opp systat
* Sette opp popularity-contest
* Sette opp libnss-ldap
Endre pompt til: ldaps://ldap/
Endre promptet til: dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
* Oppgrader glibc nå. Svar «ja».
* Starte tjenester på nytt. Svar «ja».
Dette er debconf-spørsmålene du vil se viss du ikke har ekstra pakker installert.
Nå vil oppgraderingsprosessen starte med å oppgradere pakker.
Legg merke til følgende: Installasjonsprogrammet vil spørre deg flere ganger om du vil ta vare på gamle modifiserte versjoner av oppsettfiler eller om du vil bruke de nyeste. Standard er å ta vare på de modifiserte. Viss du ikke virkelig har endret noe, så må du svare: «Installer de siste».
Oppgradringer feiler med denne feilmeldingen:
Errors were encountered while processing: mozilla-firefox-locale-it mozilla-firefox-locale-el E: Sub-process /usr/bin/dpkg returned an error code (1)
For å fikse dette må du redigere disse to filene: /var/lib/dpkg/info/mozilla-firefox-locale-it.postrm og /var/lib/dpkg/info/mozilla-firefox-local-el.postrm og kommentere ut i begge linjen som inneholder: update-mozilla-firefox-chrome . Så kan du starte oppgraderingsprosessen på nytt:
apt-get -f install
Nå skal oppgraderingen fortsette:
* Flere modifiserte oppsettsfiler (nagios)
Så feiler installasjonen en gang til:
Errors were encountered while processing: slapd E: Sub-process /usr/bin/dpkg returned an error code (1)
For å fikse dette må du omdøpe katalogen: /var/backups/dc=skole,dc=skolelinux,dc=no-2.2.23-8.ldapdb og siden openldap nå kjører som bruker openldap (istedet for root) må filrettighetene til oppsettfilene endres:
chown -R openldap:openldap /etc/ldap/ apt-get -f install
Then the installation should finish without an error. Since now many packages are not upgrades please restart the dist-upgrade process again with:
aptitude dist-upgrade
Den neste feilen som dukker opp er denne:
Errors were encountered while processing: /var/cache/apt/archives/courier-authlib-ldap_0.58-4_i386.deb E: Sub-process /usr/bin/dpkg returned an error code (1)
Du må fjerne pakken: courier-ldap med kommandoen
aptitude remove courier-ldap
og vente til den blir ferdig. Så kan du starte dist-upgrade prosessen igjen.
Viss du bare har standardpakkene installert, så skal oppgradringsprosessen nå gjøre seg ferdig uten flere feil.
Det eneste gjenstående oppgraderingsproblemet er at brukeren til bind9 er endret, så du må kjøre chown på alle bind-oppsettsfiler.
chown bind:root -R /etc/bind
See #386791 for more information.
Det er en endring i hvordan samba håndterer gruppekart mellom sarge og etch. I sarge så håndterte samba gruppekartene internt, så en unix-gruppe var også en sambagruppe. I etch så har samba gruppekartinformasjonen i LDAP-databasen. Dessverre så ble dette oppdaget for sent til at vårt LDAP-administrasjonsverktøy «lwat» ble oppdatert for dette.
Når du oppgraderer din LDAP fra en sarge-installasjon, så må du må du opprette domeneadministrasjonskontoen. Noe som er nødvendig for korrekt samba-domene håndtering. Opprett domeneadministrasjonskontoen med kommandoen:
/usr/bin/net groupmap add rid=512 unixgroup=admins \ type=domain ntgroup="Domain Admins" \ comment="All system administrators in the school"
Viss du vil at Windows-maskinene dine skal være klar over hvilke grupper brukere er i, så må du lage gruppekart i LDAP-manuelt. Dette er forklart mer detaljert i kapittelet Veiledning/Nettverksklienter i denne manualen.
Upgrades from the woody based Debian Edu / Skolelinux installation are not supported. Upgrade to the sarge based version first, a howto can be found at http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/UpgradeFrom1.0 . Then upgrade to Terrra (etch-based Release).
HowTos for general administration
Veiledninger for skrivebordet
Veiledninger for nettverksklienter
Veiledninger for undervisning og læring
The Getting Started and DebianEdu/Documentation/Etch/Maintainance chapters describe how to get started with Debian Edu and how to do the basic maintainance work. The howtos in this chapter are already "advanced" tipps and tricks.
Med introduksjonen av skriptet debian-edu-etc-svk i Debian Edu, vil alle filer i /etc/ bli versjonsporet ved hjelp av svk som et versjonskontrollsystem. Dette gjør det mulig å se når en fil blir lagt til, endret eller fjernet, i tillegg til hva som er endret viss filen er en tekstfil. Arkivet for svk er lagret i ~root/.svk/.
Denne egenskapen er slått på automatisk i etch-baserte versjoner av Debian Edu, og aller endringer som blir gjort under installasjonen blir registrert. Endringer i /etc/ blir meldt inn hver time.
Liste over nyttige kommandoer:
debian-edu-etc-svk diff debian-edu-etc-svk log debian-edu-etc-svk status debian-edu-etc-svk commit debian-edu-etc-svk ignore
I et nyinstallert system kan du prøve dette for å se alle endringer som er gjort siden systemet ble installert:
debian-edu-etc-svk diff -r6 | less
For å se listen over endringer som er gjort i /etc/, bruk denne kommandoen:
debian-edu-etc-svk log | less
For å se endringer som er gjort i en spesiell fil, oppgi filen:
debian-edu-etc-svk diff -r6 /etc/resolv.conf | less
For å omgjøre en endring, så bruker du diff kommandoen for å se på endringen og rediger så filen for å omgjere endringen, eller bruk en kommando som dette for å gjøre det automatisk:
( cd /etc && debian-edu-etc-svk diff -r6 /etc/resolv.conf | patch -p1 -R )
For å melde inn en fil manuelt, fordi du ikke vil vente en time:
debian-edu-etc-svk commit /etc/resolv.conf
If you don't want a specific file to be tracked in svk, you can tell to
ignore it. But this is rarely useful
debian-edu-etc-svk ignore /etc/path/to/file/to/be/ignored
/etc i svk ble introdusert med den etch-baserte utgivelsen av Debian Edu. Viss du installerte systemet ditt før dette, så må du initialisere svk med følgende kommando kjørt som root:
debian-edu-etc-svk init
Dette melder alle filer i /etc inn i svk-arkivet og slår på den timebaserte innmeldingsjobben (cron).
De fleste partisjoner i Debian Edu er logiske dataområder. Bare /boot/-partisjonen er ikke det. Med Debian/Etch utgivelsen av Debian Edu, er det mulig å utvide partisjoner mens de er monterte. Dette er en egenskap i linuxkjernen siden versjon 2.6.10. Krymping av partisjoner må fortsatt skje mens partisjonen er avmontert.
Det er en god idé å unngå å lage svært store partisjoner, siden store partisjoner bruker lang tid på å gjenskape fra sikkerhetskopier viss dette skulle bli nødvendig og filsystemsjekker tar svært lang tid for store partisjoner. En fin grense kan være 20 GiB. Det er bedre, viss det er mulig, å lage flere mindre partisjoner enn en svært stor en.
For å gjøre det enklere å utvide fulle partisjoner, så finnes skriptet debian-edu-fsautoresiz. Når det blir kjørt, leser det oppsettet fra /usr/share/debian-edu-config/fsautoresizetab, /site/etc/fsautoresizetab og /etc/fsautoresizetab. Basert på reglene i disse filene foreslår det utvidelse av partisjoner med for lite ledig plass. Uten argument, så vil det bare skrive ut kommandoene som trengs for å utvide filsystemet. Argumentet -n trengs for faktisk å utvide filsystemet.
Logical Volumne Management (LVM) enables resizing the partitions while they are mounted and in use. You can learn more about LVM in the LVM HowTo .
To extend a logical volume manually you simply tell the lvextend command how large you want it to grow to.
For example, to extend home0 to 30GB you use the following commands:
lvextend -L30G /dev/vg_system/skole+tjener+home0 resize2fs /dev/vg_system/skole+tjener+home0
Since volatile.debian.org is a relativly new service, introduced with Debian Etch, it's not enabled on default installations.
Siterer fra nettsiden:
Du trenger bare legge denne linjen til /etc/apt/sources.list:
deb http://volatile.debian.org/debian-volatile etch/volatile main
og kjøre aptitude update && aptitude upgrade .
Du kjører Debian Edu, fordi du foretrekker stabiliteten til Debian Edu. Det kjører fint, det er bare ett problem: av og til er programvaren mer utdatert enn du liker. Her er hvor backports.org kommer inn.
Backports are recompiled packages from Debian testing (mostly) and Debian unstable (in a few cases only, e.g. security updates), so they will run without new libraries (wherever it is possible) on a stable Debian distribution like Debian Edu. We recommend you to pick out single backports which fits your needs, and not to use all backports available there. Please follow the instructions on http://www.backports.org to use these backports.
You will need to add the backports.org archive key to root's gpg keyring, so that apt can use this repository securily . This is done by running these commands as root:
# install the debian-keyring securily: aptitude install debian-keyring # fetch the backports.org key insecurily: gpg --keyserver pgpkeys.pca.dfn.de --recv-keys 16BA136C # check securily if the key is correct and add it to root's keyring if it is: gpg --keyring /usr/share/keyrings/debian-keyring.gpg --check-sigs 16BA136C && gpg --export 16BA136C | apt-key add - # add backports.org repo to /etc/apt/sources.list echo "deb http://www.backports.org/debian etch-backports main contrib non-free" >> /etc/apt/sources.list # update the list of available packages: aptitude update
Then you can either use aptitude -t etch-backports install <packagename> to install or update packages once, or you can configure a package to be always installed from backports.org though /etc/apt/preferences which is described in the instructions on backports.org .
The second variant has the advantage, that updates to backports are installed automatically when they are available. With the first variant you need to update manually.
A boot script open-backdoor is provided in the debian-edu-config package to "break out" from behind a firewall. It is useful for system administrators responsible for several Debian Edu installations. It set up an SSH tunnel to another machine, allowing ssh login from the outside of the firewall.
To enable it, create a ssh key without a password, create a user on a remote host to use for ssh login, copy the public key into ~/.ssh/authorized_keys for the remote user used for and specify the login information in /etc/default/backdoor .
Content of /etc/default/backdoor should be similar to this:
RHOST=admin.example.net RPORT=1234 RUSER=backdoor
FIXME: This need to be completed and tested.
With this script the administrator can create a folder in each users home directory and set access permissions and Ownership.
In the example shown below with group=teachers and permissions=770 a user can hand in an assignment by saving the file to the folder "assignments" where teachers are given write access to be able to make comments.
#!/bin/bash home_path="/skole/tjener/home0"; shared_folder="assignments"; permissions="770"; created_dir=0; for home in $(ls $home_path);do . if [ ! -d "$home_path/$home/$shared_folder" ]; then . mkdir $home_path/$home/$shared_folder chmod $permissions $home_path/$home/$shared_folder . #set the right owner and group #"username" = "group name" = "folder name" user=$home group=teachers chown $user:$group $home_path/$home/$shared_folder ((created_dir+=1)) else . echo -e "the folder $home_path/$home/$shared_folder already exists.\n" . fi done echo "$created_dir folders has been created"
The HowTos from http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ are either user- or developer-specific. Let's move the user-specific HowTos over here (and delete them over there)! (But first ask the authors (see the history of those pages to find them) if they are fine with moving the howto and putting it under the GPL.)
Two default profiles are included:
debian_edu_pupils (enabled for members of the students file group)
debian_edu_root (enabled for the root user and members of the admins file group)
Note: : modifications to the profiles can be done using kiosktool . However, unless you follow the step below, your changes will be overwritten by upgrades. [FIXME: doesn't work. Upgrade restores default desktop icons]
If you want to modify the kiosk profiles, you can either copy the existing ones and modify them, or create new kiosk profiles in (for example) /etc/kde3/kioskprofiles/ and enable them in /etc/kde-user-profile . The kiosk tool will do this for you if you click "profile properties" and browse to a new folder.
After you have made changes to the kioskmode settings with kiosktool like described above, you will have to copy some files inside the chroot used by the diskless workstation.
Assuming the diskless workstations are running i386 , the following commands must be executed on the workstation server(s):
export LTSPCHROOT=/opt/ltsp/i386/etc/ cp -rv /etc/kde-profile/ $LTSPCHROOT/etc/ cp -v /etc/kderc $LTSPCHROOT/etc/ cp -v /etc/kde-user-profile $LTSPCHROOT/etc/ unset LTSPCHROOT
Else replace i386 with amd64 or powerpc as applicable.
If you don't want to use kioskmode, either just remove the file /etc/kderc . Or, if you just want to temporarily disable kioskmode, comment out all entries in there.
I Debian/Etch, så ble måten å tilpasse innloggingskjermen kde forandret. Nå blir det gjort ved å legge en fil til /etc/default/kdm.d/ som oppgir variabler som overstyrer standardvariablene.
Her er et eksempel som aktiverer temaet i desktop-base-pakken:
USETHEME="true" THEME="/usr/share/apps/kdm/themes/debian-moreblue"
Se på koden i /etc/init.d/kdm for å informasjon om hvordan disse variablene blir brukt.
To install the Adobe Flash Player web browser plugin, install the flashplugin-nonfree debian package from backports.org.
There are three requirements to do so:
add backports.org to /etc/apt/sources.list as decribed in the general adminstration howtos
add the following lines to /etc/apt/preferences (the file probably does not exist, so you might have to create it):
Package: flashplugin-nonfree Pin: release a=etch-backports Pin-priority: 999
as the flashplugin-nonfree package is only an installer-package (and does not contain the flashplugin itself, for legal reasons), it also requires a working internet connection as it will download the precompiled binary from Adobes website.
You need to install this as root:
and make one change in /etc/apt/sources.list
deb http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/ etch-test local
And that followed by aptitude update and aptitude install flashplayer-nonfree-extrasound
remeber to remove deb http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/ etch-test local from source list after that and run aptitude update again.
To get the sound working, you also need the latest flashplugin-nonfree package installed (23st of Jan: 9.0.115.0.1~etch1).
After adding the multimedia repository (see below):
apt-get install mozilla-mplayer mozilla-acroread acroread-plugins
libdvdcss is needed for playing most commercial! DVDs. For legal reasons it's not included in Debian (Edu). If you are legally allowed to use it, you can use the packages from debian-multimedia.org. Add the multimedia repository and install multimedia and dvd libraries:
apt-get install libdvdcss2 w32codecs
To use www.debian-multimedia.org do the following:
# install the debian-keyring securily: aptitude install debian-keyring # fetch the debian-multimedia key insecurily: gpg --keyserver pgpkeys.pca.dfn.de --recv-keys 1F41B907 # check securily if the key is correct and add it to root's keyring if it is: gpg --keyring /usr/share/keyrings/debian-keyring.gpg --check-sigs 1F41B907 && gpg --export 1F41B907 | apt-key add - # add repository to sources.list - please check the homepages for mirrors! echo "deb http://debian-multimedia.org etch main" >> /etc/apt/sources.list # update the list of available packages: aptitude update
Instructions on how to enable diskless workstations / stateless workstations / lowfat clients / half-thick clients are available from http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/LtspDisklessWorkstation
To make special adaptations and configurations for specific thinclients, you can edit the file /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf . Have a look at /opt/ltsp/i386/usr/share/doc/ltsp-client/examples/lts.conf to see examples and what parameters you can specify.
The default values is defined under [default] , to configure one client, specify which client using the client mac adress or ipadress like this [192.168.0.10] .
Example: To make the thinclient ltsp010 use 1280x1024 resolution, add something like this:
[192.168.0.10] X_MODE_0 = 1280x1024 X_HORZSYNC = "60-70" X_VERTREFRESH = "59-62"
somewhere below the default settings.
Depending on what changes you make, it may be necessary to restart X on the client (by pressing alt+ctrl+backspace) or restart the client.
To use ipadresses in lts.conf you should add the client mac-address to your dhcp-server. Otherwise you should use the client mac-address directly in you lts.conf file.
This feature was new in ltsp version 0.99debian12+0.0.edu.etch.8 and is included in Skolelinux 3.0r1.
It is possible to set up the clients to connect to one of several servers for load balancing. This is done by providing /opt/ltsp/i386/usr/lib/ltsp/get_hosts as a script printing one or more servers for LDM to connect to. In addition to this, each ltsp chroot need to include the ssh host key for each of the servers.
First of all, you must choose one LTSP server to be the loadbalancing server. All the clients will PXE-boot from this server and load the Skolelinux image. After the image is loaded, LDM chooses which server to connect to by using the "get_hosts" script. How this is done you decide later on.
Now you have to move your clients from the 192.168.1.0 network to the 10.0.2.0 network. This is because when you use loadbalancing, the clients should have direct access to the server LDM chooses. If you leave your clients on the 192.168.1.0 network, all of the clients traffic will go through that server before it reaches the chosen LDM server.
To get the clients working on the 10.0.2.0 network, you have to edit /etc/dhcp3/dhcpd.conf on the main-server (tjener). Where it says:
subnet 10.0.2.0 netmask 255.255.254.0 { range 10.0.2.100 10.0.3.242; }
you have to add this under "range":
filename "/var/lib/tftpboot/ltsp/i386/pxelinux.0"; next-server xxx; option root-path "/opt/ltsp/i386"; option log-servers ltspserver01; use-host-decl-names on;
Next-server should be the IP-address or hostname of the server you chose to be the loadbalancing server. If you use hostname you must have a working DNS. Remember to restart the dhcp service.
Now you have to make a "get_hosts" script that prints a server for LDM to connect to. The parameter LDM_SERVER overrides this script. In consequence, this parameter must not be defined if the get_hosts is going to be used. The get_hosts script writes on the standard output each server IP address or host names, in the random order.
Edit "/opt/ltsp/i386/etc/lts.conf" and add something like this:
MY_SERVER_LIST = "xxxx xxxx xxxx"
Replace xxxx with either the IP or hostname of the servers, list must be space separated. Then, put the following script in /opt/ltsp/i386/usr/lib/ltsp/get_hosts on the server you chose to be the loadbalancing server.
#!/bin/bash # Randomize the server list contained in MY_SERVER_LIST parameter TMP_LIST="" SHUFFLED_LIST="" for i in $MY_SERVER_LIST; do rank=$RANDOM let "rank %= 100" TMP_LIST="$TMP_LIST\n${rank}_$i" done TMP_LIST=$(echo -e $TMP_LIST | sort) for i in $TMP_LIST; do SHUFFLED_LIST="$SHUFFLED_LIST $(echo $i | cut -d_ -f2)" done echo $SHUFFLED_LIST
Now that you've made the "get_hosts" script, it's time to make the ssh host key for the ltsp chroots. This can be done by making a file containing the content of /opt/ltsp/i386/etc/ssh/ssh_known_hosts from all the ltsp servers that will be loadbalanced. Save this file as /etc/ltsp/ssh_known_hosts.extra on all loadbalance servers. The last step is very important because ltsp-update-sshkeys runs every time a server is booted, and /etc/ltsp/ssh_known_hosts.extra is included if it exists.
If you save your new host file as /opt/ltsp/i386/etc/ssh/ssh_known_hosts, it will be erased when you reboot the server.
There is some obvious weaknesses with this setup. All clients get their image from the same server, this causes high loads on the server if many clients are booted at the same time. Also the clients require that server to always be available, without it they cannot boot or get a LDM server. Therefore this setup is very dependent on one server, which isn't very good.
Your clients should now be loadbalanced!
If the client has sound hardware support and alsa is used (currently, this is the default sound system in Debian), module snd-pcm-oss should be loaded by the client hardware to assure esd can find /dev/dsp. If it's not done automatically, this line:
MODULE_01 = "snd-pcm-oss"
should be added to the server in the /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf file.
Skolelinux 3.0 is running LDM as a login manager. It uses a secure ssh tunnel to log in. When using KDM a switch to XDMCP is neccesary. XDMCP uses less CPU ressources on the clients and on the server.
Warning
: XDMCP does not use encryption. Passwords will travel in cleartext over the network, as well as anything else.
Note: local devices with ltspfs
will stop working without LDM.
To check if XDMCP is running, run this command from a workstation:
X -query ltspserverXX
If you are on the thin client network, please run this command:
X -query 192.168.0.254
The goal is to let your "real" thin client to contact the xdmcp-server on the 192.168.0.254 net (given a standard Skolelinux configuration).
If by some reason xdmcp is accessible on your server which runs KDM , please add the following to /etc/kde3/kdm/Xaccess
* # any host can get a login window
The star before the comment '#' is important, rest is a comment of course
Then turn on xdmcp in kdm with the command:
sudo update-ini-file /etc/kde3/kdm/kdmrc Xdmcp Enable true
At the end please restart kdm by running:
sudo invoke-rc.d kdm restart
(in courtasy of Finn-Arne Johansen)
For Windowsklienter så er domenet «SKOLELINUX» tilgjengelig så de kan bli med i. En spesiell tjeneste kalt Samba er installert på hovedtjeneren. Denne gjør det mulig for windowsklienter å lagre profiler og brukerdata og også autentisere brukere under innlogging.
For å melde windowsklienter inn i domenet må noen (få) steg utføres:
1. Opprette en bruker med medlemskap i "admins" gruppen (viss den ikke eksisterer)
In order to be able to join the "SKOLELINUX" domain a member of the admins group needs to authorize the process. If not yet existing, a user with that membership needs to be added (for more information see <link to lwat docu>). The user "root" will not work, because there is no password for root in Samba.
2. Sette opp windowsklienten som en statisk vert
When joining a samba domain some special data is stored on the domain controller (tjener). This data is needed to recognize the Windows client later as being allowed to authenticate users. In order to enable Samba to store this data, Samba requires an static host configuration to be present. This could be added by using the LWAT web interface (see also <link to lwat>). When adding the static host configuration it is important to check the "Samba host" option, otherwise will lack the required data to be able to join the domain.
3. On the Windows client: Make sure the network and system configuration matches the data stored on tjener (hostname and ip configuration).
4. Bli medlem av domenet som vanlig ved å bruke brukeren som ble lagt til i steg 1.
Windows vil synkronisere profilen til domenebrukeren på hver innlogging og utlogging. Avhengig av hvor mye data som er lagret i profilen, kan dette ta lang tid. For å minimere tiden, kan en slå av ting som lokalt mellomlager i nettlesere (du bruker proxymellomlageret squid på tjener uansett) og lagre filer på H:-stasjonen i staden for "Egne filer".
Groupmaps must also be added for any other user groups you add through lwat . If you want your user groups to be available in Windows, eg for netlogon scripts or other group dependant actions, you can add them using variations of the following command. Samba will function without these groupmaps, but Windows machines won't be group aware.
/usr/bin/net groupmap add unixgroup=students \ type=domain ntgroup="students" \ comment="All students in the school"
Brukere som tar med sin egen bærbare XP home-maskin, kan fortsatt koble til tjener med sitt skolelinux brukernavn og passord sålenge workgroup settes til SKOLELINUX. Men de må kanskje slå av brannmuren i windows før tjener vil dukke opp i Nettverksnabolaget (eller hva det nå kalles).
Roaming profiles contain user work environments, which include the desktop items and settings. Some examples of these environments are personal files, desktop icons and menus, screen colors, mouse settings, window size and position, application configurations and network and printer connections. Roaming profiles are available wherever the user logs on, provided the server is available.
Since the profile is copied from the server to the machine during logon, and copied back to the server during logout, a large profile can make windows login/logout painfully slow. There can be many reasons for a large profile, but the most common problems is that users save their files on the windows desktop or in the My Documents folder instead of in their homedir. Also some badly designed programs use the profile for scratch space, and other data.
The educational approach : One way to deal with to large profiles is to explain the situation for the users. Tell them not to store huge files on the desktop and if they fail to listen it's their own fault when login is slow.
Tweaking the profile : A different way to deal with the problem is to remove parts of the profile, and redirect other parts to regular file storage. This moves the work load from the users to the administrator, while adding complexity to the installation. There are at least three ways to edit the parts that are removed from the roaming profile.
Machine policies can be edited and copied to all the other computers.
Under the selection User Configuration -> Administrative Templates -> System -> User Profiles -> Exclude directories in roaming profile, you can enter a semicolon separated string of directories to exclude from the profile, the directories are internationalized and must be written in your own language the way they are in the profile. Example of directories to exclude are
Kopier c:\windows\system32\GroupPolicy til alle andre maskiner.
By using the windows policy editor (poledit.exe), you can can create a Policy file (NTConfig.pol) file and put it in your netlogon share on tjener. This would have the advantage of working almost instantly on all machines. But is unfortunatly not as easy as it sounds. And you can quite easily lock yourself out of your windows machines. If you have experience with this please elaborate here...
Du kan redigere registeret på den lokale maskinen, og kopiere denne registernøkkelen til andre maskiner.
Naviger til HKEY_CURRENT_USER\Software\Microsoft\Windows NT\CurrentVersion\Winlogon
Use the menu Edit menu->New->String Value .
Kall den ExcludeProfileDirs
Nå kan du velge å eksportere registernøkkelen som en .reg-fil. Marker et utvalg, høyreklikk og velg eksporter. Lagre filen og du kan dobbelklikke på den, eller legge den til et skript for å spre den til andre maskiner.
Kilder:
Av og til er det å bare fjerne katalogen fra profilen ikke nok. Du kan erfare at brukere kan erfare å miste filer fordi de feilaktig lagrer ting i Mine Dokumenter, når denne ikke blir lagret i profilen. Det kan være du også må omadressere kataloger som de dårlig programmerte applikasjonene bruker til vanlige nettverkskataloger.
Everything under Using machine policies above applies. You edit using gpedit.msc and copy the Policy to all machines The redirection should be available under User Configuration -> Windows Settings->Folder Redirection Things that can be nice to redirect are Desktop or My Documents.
En ting å hugse på er at viss du slår på katalogomadressering, vil de katalogene automatisk bli lagt listen over synkroniserte kataloger. Viss du ikke vil dette, så må du i tillegg også slå av følgende
User Configuration -> Administrative Templates -> Network -> Offline Files
Computer Configuration -> Administrative Templates -> Network -> Offline Files
Ved bruk av lokale regler kan du slå av roaming-profiler på individuelle maskiner. Dette er ofte ønsket på spesielle maskiner, for eksempel på dedikerte maskiner eller maskiner som har mindre bandbredde en vanlig.
Du kan bruke maskinreglermetoden beskrevet over, nøkkelen er i
Administrative Templates -> system -> User Profiles -> Only allow local profiles
Ved å endre sambaoppsettet kan du slå av roaming-profiler for hele nettverket. Kanskje alle har sin egen dedikerte maskin? og ingen andre får røre den. For å slå av roaming-profiler for hele nettverket kan du endre smb.conf-fila på tjener og fjerne logon path og logon home-variablene, og så starte samba på nytt.
logon path = "" logon home = ""
Noen kommuner tilbyr skrivebordstilkopling over nettverket slik at studenter og lærere kan få tilgang til Skolelinux hjemmefra på hjemme-PC som kjører Windows, Mac eller Linux.
RDP - den enkleste måte å kople til windowsterminaltjener. Det er bare å installere rdesktop-pakken.
VNC-klienter (Virituell Nettverksmaskin) gir tilgang til Skolelinux utenfra. Bare installer pakken xvncviewer.
Citrix ICA client HowTo to access Windows terminal server from Skolelinux.
The HowTos from http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ are either user- or developer-specific. Let's move the user-specific HowTos over here (and delete them over there)! (But first ask the authors (see the history of those pages to find them) if they are fine with moving the howto and putting it under the GPL.)
Kjør aptitude install moodle som root for å installere moodle.
Moodle is a course management system (CMS) - a free, Open Source software package designed using sound pedagogical principles, to help educators create effective online learning communities. You can download and use it on any computer you have handy (including webhosts), yet it can scale from a single-teacher site to a University with 200,000 students. Some schools in France use moodle to keep track of students' facilities and credit points.
FIXME: more examples, etc.
See http://moodle.org for more information on Moodle.
Some schools use control tools like Controlaula or Italc to supervise their students.
Take a look at their wiki: http://italc.sourceforge.net/wiki/index.php?title=Main_Page
FIXME: explain how to install and use it.
apt-get install italc-client italc-master
Warning : monitoring
humans might be unethical and illegal in your jurisdiction.
Some schools use squidguard or dansguardian to restrict internet access. FIXME: explain how to install and use it.
Warning :
restricting access to information or freedom of speech might be unethical
and illegal in your jurisdiction.
swi-prolog was available in sarge, but was not part of etch. But you can just install the version from sarge on a etch system.
Warning : The
software you install has no trust path. Software installed with
apt-get is cryptographically signed to
ensure a trust path.
# swi-prolog depends on libreadline4, also not in etch wget http://ftp.de.debian.org/debian/pool/main/r/readline4/libreadline4_4.3-11_i386.deb dpkg -i libreadline4_4.3-11_i386.deb wget http://ftp.de.debian.org/debian/pool/main/s/swi-prolog/swi-prolog_5.2.13-1_i386.deb dpkg -i swi-prolog_5.2.13-1_i386.deb
swi-prolog-doc is part of etch
The HowTos from http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ are either user- or developer-specific. Let's move the user-specific HowTos over here (and delete them over there)! (But first ask the authors (see the history of those pages to find them) if they are fine with moving the howto and putting it under the GPL.)
http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/TeacherFirstStep - incomplete but interesting
There are Debian Edu users all over the world. A very easy form of
contribution is to let us know you exist and use Debian Edu - this motivates
us very much and therefore is already a valuable
contribution.
The Debian Edu projects provide a database of schools and users of the system to help the users find each other, and also to have an idea about where the users of the distribution are located. Please let us know about your installation, by registering in this database. To register your school, use this web form .
For tiden er det lokale lag i Norge, Tyskland, Frankrike og i regionen Extremadura i Spania. «Isolerte» bidragsytere og brukere finnes i Hellas, Nederland, Japan og andre plasser.
Supportkapittelet forklarer og lenker til lokaliserte ressurser, siden bidrag og support er to sider av samme sak.
Internationally we are organized in different teams working on different subjects.
The developer mailing list is most of the time our main medium for communication, though we have monthly meetings on IRC on #debian-edu on irc.debian.org and less frequently even real gatherings, where we meet each other in person.
A good way to learn what is happening in the development of Debian Edu is to subscribe to the commit mailinglist .
Dette dokumentet trenger din hjelp! For det første, så er det ikke ferdig ennå: Viss du leser det, så vil du se at flere FIXME i teksten. Viss du vet litt om emnet og hva som må forklares der, er det fint om du vil dele kunnskapen din med oss.
The source of the text is a wiki and can be edited with a simple webbrowser. Just go to http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Etch/ and you can contribute easily. Note: An user account is needed to edit the pages, you need to create a wiki user first.
En annen god måte å bidra på er å hjelpe brukere ved å oversette programvare og dokumentasjon. Informasjon om hvordan oversette dette dokumentet kan du finne i oversettelsekapittelet for denne boken. Vurder å hjelpe til med oversettingen av denne boken!
https://init.linpro.no/mailman/skolelinux.no/listinfo/admin-discuss - support mailing list
#debian-edu on irc.debian.org - IRC channel, mostly development related, do
not expect real time support even though it frequently happens
https://init.linpro.no/mailman/skolelinux.no/listinfo/bruker - support mailing list
https://init.linpro.no/mailman/skolelinux.no/listinfo/linuxiskolen - mailinglist for the development member organisation in Norway (FRISK)
http://www.skolelinux.de/mailman/listinfo/user - support mailing list
http://wiki.skolelinux.de - wiki with lots of HowTos etc.
Lists of companies providing professional support are available from http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp .
This document is written and copyrighted by Holger Levsen (2007, 2008), Petter Reinholdtsen (2007, 2008), Daniel Heß (2007), Patrick Winnertz (2007), Knut Yrvin (2007), Ralf Gesellensetter (2007), Ronny Aasen (2007), Morten Werner Forsbring (2007), Bjarne Nielsen (2007, 2008) Nigel Barker (2007), José L. Redrejo Rodríguez (2007), John Bildoy (2007) and Joakim Seeberg (2008) and is released under the GPL2 or any later version. Enjoy!
If you add content to it, please only do so if you are the author of it and plan to release it under the same conditions ! Then add your name here and release it under the GPL2 or later version.
The Spanish translation is copyrighted by José L. Redrejo Rodríguez (2007) and is released under the GPL2 or any later version.
The Bokmål translation is copyrighted by Petter Reinholdtsen (2007) and Håvard Korsvoll (2007, 2008) and is released under the GPL2 or any later version.
The German translation is copyrighted by Holger Levsen (2007), Patrick Winnertz (2007), Ralf Gesellensetter (2007), Roland F. Teichert (2007, 2008), Jürgen Leibner (2007), Ludger Sicking (2008) and Kai Hatje (2008) and is released under the GPL2 or any later version.
The Italian translation is copyrighted by Claudio Carboncini (2007, 2008) and is released under the GPL2 or any later version.
The French translation is copyrighted by Christophe Masson (2008) and is released under the GPL2 or any later version.
Ferdigoversatte versjoner av dette dokumentet er ikke tilgjengelig ennå. Ufullstendige oversettelser for Norsk Bokmål, Spansk og Tysk eksisterer.
Oversettelser av dette dokumentet er plassert i .po-filer som i mange friprogramvareprosjekter, les usr/share/doc/debian-edu-doc/README.release-manual-translations for mer informasjon om dette. Du må også lese dette viss du vil starte å oversette dette dokumentet.
To commit your translations you need to be a member of the alioth project debian-edu . To translate, you just need to check out some files from from svn (which can be done anonymously), create patches and send those to debian-edu-doc@packages.qa.debian.org .
Du kan hente ut kilden for debian-edu-doc anonymt med denne kommandoen (du må ha pakken subversion installert for at dette skal fungere):
svn co svn://svn.debian.org/svn/debian-edu/trunk/src/debian-edu-doc
Så redigerer du documentation/release-manual/release-manual.$CC.po (der du bytter ut $CC med landskoden din). Det er mange verktøy tilgjengelig for å oversette, vi foreslår at du bruker kbabel.
Så kan du enten melde filen inn direkte til svn (viss du har rettigheter til det) eller sender filen til e-postlisten.
For å oppdatere din lokale kopi av arkivet, kan du bruke denne kommandoen inne i mappen debian-edu-doc:
svn up
Read /usr/share/doc/debian-edu-doc/README.release-manual-translations to find information how to create a new .po file for your language if there is none yet, and how to update translations. If you are new to SVN, look at the SVN book , it has a chapter on the basic workflow with SVN .
Meld i fra om eventuelle problemer.
Note to translators: there is no need to translate the GPL license text.
Copyright (C) 2007 Holger Levsen < holger@layer-acht.org > and others, see the Copyright chapter for the full list of copyright owners.
Dette programmet er fri programvare. Du kan distribuere det videre og/eller modifisere det under vilkårene i GNU Generell Offentlig Lisens slik den er offentliggjort av Free Software Foundation; enten versjon 2 av lisensen, eller (ditt valg) senere versjoner.
This program is distributed in the hope that it will be useful, but WITHOUT ANY WARRANTY; without even the implied warranty of MERCHANTABILITY or FITNESS FOR A PARTICULAR PURPOSE. See the GNU General Public License for more details.
You should have received a copy of the GNU General Public License along with this program; if not, write to the Free Software Foundation, Inc., 51 Franklin Street, Fifth Floor, Boston, MA 02110-1301 USA.
Version 2, June 1991
Copyright (C) 1989, 1991 Free Software Foundation, Inc. 51 Franklin Street, Fifth Floor, Boston, MA 02110-1301, USA. Everyone is permitted to copy and distribute verbatim copies of this license document, but changing it is not allowed.
0. This License applies to any program or other work which contains a notice placed by the copyright holder saying it may be distributed under the terms of this General Public License. The "Program", below, refers to any such program or work, and a "work based on the Program" means either the Program or any derivative work under copyright law: that is to say, a work containing the Program or a portion of it, either verbatim or with modifications and/or translated into another language. (Hereinafter, translation is included without limitation in the term "modification".) Each licensee is addressed as "you".
Activities other than copying, distribution and modification are not covered by this License; they are outside its scope. The act of running the Program is not restricted, and the output from the Program is covered only if its contents constitute a work based on the Program (independent of having been made by running the Program). Whether that is true depends on what the Program does.
1. You may copy and distribute verbatim copies of the Program's source code as you receive it, in any medium, provided that you conspicuously and appropriately publish on each copy an appropriate copyright notice and disclaimer of warranty; keep intact all the notices that refer to this License and to the absence of any warranty; and give any other recipients of the Program a copy of this License along with the Program.
You may charge a fee for the physical act of transferring a copy, and you may at your option offer warranty protection in exchange for a fee.
2. You may modify your copy or copies of the Program or any portion of it, thus forming a work based on the Program, and copy and distribute such modifications or work under the terms of Section 1 above, provided that you also meet all of these conditions:
a) You must cause the modified files to carry prominent notices stating that you changed the files and the date of any change.
b) You must cause any work that you distribute or publish, that in whole or in part contains or is derived from the Program or any part thereof, to be licensed as a whole at no charge to all third parties under the terms of this License.
c) If the modified program normally reads commands interactively when run, you must cause it, when started running for such interactive use in the most ordinary way, to print or display an announcement including an appropriate copyright notice and a notice that there is no warranty (or else, saying that you provide a warranty) and that users may redistribute the program under these conditions, and telling the user how to view a copy of this License. (Exception: if the Program itself is interactive but does not normally print such an announcement, your work based on the Program is not required to print an announcement.)
These requirements apply to the modified work as a whole. If identifiable sections of that work are not derived from the Program, and can be reasonably considered independent and separate works in themselves, then this License, and its terms, do not apply to those sections when you distribute them as separate works. But when you distribute the same sections as part of a whole which is a work based on the Program, the distribution of the whole must be on the terms of this License, whose permissions for other licensees extend to the entire whole, and thus to each and every part regardless of who wrote it.
Thus, it is not the intent of this section to claim rights or contest your rights to work written entirely by you; rather, the intent is to exercise the right to control the distribution of derivative or collective works based on the Program.
In addition, mere aggregation of another work not based on the Program with the Program (or with a work based on the Program) on a volume of a storage or distribution medium does not bring the other work under the scope of this License.
3. You may copy and distribute the Program (or a work based on it, under Section 2) in object code or executable form under the terms of Sections 1 and 2 above provided that you also do one of the following:
a) Accompany it with the complete corresponding machine-readable source code, which must be distributed under the terms of Sections 1 and 2 above on a medium customarily used for software interchange; or,
b) Accompany it with a written offer, valid for at least three years, to give any third party, for a charge no more than your cost of physically performing source distribution, a complete machine-readable copy of the corresponding source code, to be distributed under the terms of Sections 1 and 2 above on a medium customarily used for software interchange; or,
c) Accompany it with the information you received as to the offer to distribute corresponding source code. (This alternative is allowed only for noncommercial distribution and only if you received the program in object code or executable form with such an offer, in accord with Subsection b above.)
The source code for a work means the preferred form of the work for making modifications to it. For an executable work, complete source code means all the source code for all modules it contains, plus any associated interface definition files, plus the scripts used to control compilation and installation of the executable. However, as a special exception, the source code distributed need not include anything that is normally distributed (in either source or binary form) with the major components (compiler, kernel, and so on) of the operating system on which the executable runs, unless that component itself accompanies the executable.
If distribution of executable or object code is made by offering access to copy from a designated place, then offering equivalent access to copy the source code from the same place counts as distribution of the source code, even though third parties are not compelled to copy the source along with the object code.
4. You may not copy, modify, sublicense, or distribute the Program except as expressly provided under this License. Any attempt otherwise to copy, modify, sublicense or distribute the Program is void, and will automatically terminate your rights under this License. However, parties who have received copies, or rights, from you under this License will not have their licenses terminated so long as such parties remain in full compliance.
5. You are not required to accept this License, since you have not signed it. However, nothing else grants you permission to modify or distribute the Program or its derivative works. These actions are prohibited by law if you do not accept this License. Therefore, by modifying or distributing the Program (or any work based on the Program), you indicate your acceptance of this License to do so, and all its terms and conditions for copying, distributing or modifying the Program or works based on it.
6. Each time you redistribute the Program (or any work based on the Program), the recipient automatically receives a license from the original licensor to copy, distribute or modify the Program subject to these terms and conditions. You may not impose any further restrictions on the recipients' exercise of the rights granted herein. You are not responsible for enforcing compliance by third parties to this License.
7. If, as a consequence of a court judgment or allegation of patent infringement or for any other reason (not limited to patent issues), conditions are imposed on you (whether by court order, agreement or otherwise) that contradict the conditions of this License, they do not excuse you from the conditions of this License. If you cannot distribute so as to satisfy simultaneously your obligations under this License and any other pertinent obligations, then as a consequence you may not distribute the Program at all. For example, if a patent license would not permit royalty-free redistribution of the Program by all those who receive copies directly or indirectly through you, then the only way you could satisfy both it and this License would be to refrain entirely from distribution of the Program.
If any portion of this section is held invalid or unenforceable under any particular circumstance, the balance of the section is intended to apply and the section as a whole is intended to apply in other circumstances.
It is not the purpose of this section to induce you to infringe any patents or other property right claims or to contest validity of any such claims; this section has the sole purpose of protecting the integrity of the free software distribution system, which is implemented by public license practices. Many people have made generous contributions to the wide range of software distributed through that system in reliance on consistent application of that system; it is up to the author/donor to decide if he or she is willing to distribute software through any other system and a licensee cannot impose that choice.
This section is intended to make thoroughly clear what is believed to be a consequence of the rest of this License.
8. If the distribution and/or use of the Program is restricted in certain countries either by patents or by copyrighted interfaces, the original copyright holder who places the Program under this License may add an explicit geographical distribution limitation excluding those countries, so that distribution is permitted only in or among countries not thus excluded. In such case, this License incorporates the limitation as if written in the body of this License.
9. The Free Software Foundation may publish revised and/or new versions of the General Public License from time to time. Such new versions will be similar in spirit to the present version, but may differ in detail to address new problems or concerns.
Each version is given a distinguishing version number. If the Program specifies a version number of this License which applies to it and "any later version", you have the option of following the terms and conditions either of that version or of any later version published by the Free Software Foundation. If the Program does not specify a version number of this License, you may choose any version ever published by the Free Software Foundation.
10. If you wish to incorporate parts of the Program into other free programs whose distribution conditions are different, write to the author to ask for permission. For software which is copyrighted by the Free Software Foundation, write to the Free Software Foundation; we sometimes make exceptions for this. Our decision will be guided by the two goals of preserving the free status of all derivatives of our free software and of promoting the sharing and reuse of software generally.
NO WARRANTY
11. BECAUSE THE PROGRAM IS LICENSED FREE OF CHARGE, THERE IS NO WARRANTY FOR THE PROGRAM, TO THE EXTENT PERMITTED BY APPLICABLE LAW. EXCEPT WHEN OTHERWISE STATED IN WRITING THE COPYRIGHT HOLDERS AND/OR OTHER PARTIES PROVIDE THE PROGRAM "AS IS" WITHOUT WARRANTY OF ANY KIND, EITHER EXPRESSED OR IMPLIED, INCLUDING, BUT NOT LIMITED TO, THE IMPLIED WARRANTIES OF MERCHANTABILITY AND FITNESS FOR A PARTICULAR PURPOSE. THE ENTIRE RISK AS TO THE QUALITY AND PERFORMANCE OF THE PROGRAM IS WITH YOU. SHOULD THE PROGRAM PROVE DEFECTIVE, YOU ASSUME THE COST OF ALL NECESSARY SERVICING, REPAIR OR CORRECTION.
12. IN NO EVENT UNLESS REQUIRED BY APPLICABLE LAW OR AGREED TO IN WRITING WILL ANY COPYRIGHT HOLDER, OR ANY OTHER PARTY WHO MAY MODIFY AND/OR REDISTRIBUTE THE PROGRAM AS PERMITTED ABOVE, BE LIABLE TO YOU FOR DAMAGES, INCLUDING ANY GENERAL, SPECIAL, INCIDENTAL OR CONSEQUENTIAL DAMAGES ARISING OUT OF THE USE OR INABILITY TO USE THE PROGRAM (INCLUDING BUT NOT LIMITED TO LOSS OF DATA OR DATA BEING RENDERED INACCURATE OR LOSSES SUSTAINED BY YOU OR THIRD PARTIES OR A FAILURE OF THE PROGRAM TO OPERATE WITH ANY OTHER PROGRAMS), EVEN IF SUCH HOLDER OR OTHER PARTY HAS BEEN ADVISED OF THE POSSIBILITY OF SUCH DAMAGES.
To activate a specific translation, boot using locale=ll_CC.UTF-8 as a boot option, where ll_CC.UTF-8 is the locale name you want. To aciviate a given keyboard layout, use the keyb=KB option where KB is the wanted keyboard layout. More information on this feature is available from the live cd build script documentation . Here is a list of commonly used locale codes:
Table 3.
Language (Region) |
Locale value |
Keyboard layout |
Norsk bokmål |
nb_NO.UTF-8 |
no |
Norsk nynorsk |
nn_NO.UTF-8 |
no |
Tysk |
de_DE.UTF-8 |
de |
Fransk (Frankrike) |
fr_FR.UTF-8 |
fr |
Gresk (Hellas) |
el_GR.UTF-8 |
el |
Japansk |
ja_JP.UTF-8 |
jp |
Nordsamisk (Norge) |
se_NO |
no(smi) |
En fullstendig liste over lokalkoder er tilgjengelig i /usr/share/i18n/SUPPORTED , men bare UTF-8 lokalkoder er støttet av liveCD/DVDer. Ikke alle lokaler har oversettelser installert, men navn på tastaturutlegget finner man i /usr/share/keymaps/i386/.
The image is 1.2 GiB and available using FTP , HTTP or rsync from ftp.skolelinux.org at cd-etch-live/.